Dette er til deg som ønsker, vil, håper og drømmer – om å begynne å trene, endre vanene sine, starte en sunnere livsstil, «endelig» kunne bli litt sterkere, strammere eller få til en eneste pullups.
Dette er til deg som ønsker å få en drøm med bein å gå på.
August 2007 begynte jeg å trene styrketrening og bli mer bevisst av hva jeg spiste og drakk. Jeg hadde sett bilder av kroppsbyggere og fitnessutøvere og tenkte at dette var uoppnåelig, men jeg kunne i det minste gjøre et forsøk og se hvor langt jeg kom.
For det første har kroppsbyggere og fitnessutøvere utviklet seg enormt siden den gang(!), og for det andre ble det aldri et mål, kun en liten gulrot på hva som faktisk var mulig (..innså jeg et par år senere)
Jeg fikk en enorm respekt for kunnskapsrike mennesker og brukte mye tid på å lese meg opp til å utarbeide treningsprogram og hva jeg skulle spise og hvilke matvarer som ga meg ulike typer energi og næring – for første gang opplevde jeg en enorm kunnskapstørst, jeg var virkelig motivert.
Jeg var fortsatt ung (15år) og samtidig med skolefagene var det ingenting som kunne måle seg opp med det jeg ønsket å vite om kroppen – naturfag var favoritter, gym var noe jeg fortsatt ble valgt sist i.
Jeg trente fotball og håndball på fritiden, men det ga meg aldri den gleden jeg fikk den ene gangen i uken da jeg trente styrketrening i idrettsforeningens kjellergym. To timer i uken var satt av til kun damene da jeg ikke turte å trene sammen med guttene – heller ikke melde meg inn på en kommersielt treningssenter, det kom først to år senere – jeg måtte jo tross alt bli i litt bedre form før jeg kunne trene på et skikkelig treningssenter!
Etter å ha trent på egenhånd i nesten to år hadde jeg også bygget meg opp en hel del personlige sannheter som stakk i strid med å oppsøke kvalifisert veiledning – jeg hadde jo tross alt trent meg opp til å starte på et treningssenter, og nå kunne jeg erobre det!
Det viste seg ganske raskt å ikke være like realistisk
Jeg ble «lurt» (takk mamma) til å ta til meg noen timer med en personlig trener og jeg ble introduserte til en helt annen verden enn det jeg trodde jeg hadde erobret.
Det var også det som hjalp meg å realisere drømmen om å kunne konkurrere i bodyfitness første gang – og kort tid etter ta en utdannelse. Jeg er helt sikker på at akkurat den påvirkningen dyttet meg i den retningen der jeg er i dag.
På en måte skulle jeg ønske jeg visste alt jeg vet i dag, så slapp jeg å «kaste bort» så mye tid på tull – for å være ærlig. Men likevel er jeg glad for all erfaringen jeg har og med det ønsker å sette meg inn i «nybegynneren» og gi deg den beste starten du kunne fått!
Misforstå meg rett, det er helt greit å ta feil – og det er også slik en lærer, men i midlertidig er det en hel del en virkelig ikke trenger å bruke tid å feile på.
Det være seg teknisk utførelse, myter om rett/galt som forstyrrer ens egen rytme og ikke minst mestringsfølelse.
Vi er snart midt i desember og som personlig trener vet jeg at de fleste ser for seg en ny start så fort vi blar om kalenderen til et nytt år, men hva med å tjuvstarte? Det skader ikke å ta litt av gangen, skap deg noen tanker om hva som er realistisk å investere tiden og energien din i – og du er helt klart mer forberedt når hverdagen kommer for fullt og «alle» skal presse inn et helt år på de to første ukene av januar.
Jeg ønsker å lære kundene mine å trene, ikke bare at det er noe man «må» gjøre for å komme i mål. Så fort en «må» eller «burde» gjøre noe vil en automatisk sette slike gjøremål i skittenkurven for dårlig samvittighet. Vil en i motsatt fall forstå og mestre vil motivasjonen bli en helt annen – og ikke misforstå, det er lov å ikke ville eller kunne trene noen dager, men ikke la det bli til noe du «må». Sånt blir det lite kontinuitet og derav resultater av.
Jeg er for at endringer er et resultat av ens vaner – på den måten er du selv et resultat av dine egne vaner. Hvis en over tid endrer vanene sine, vil også resultatene bli deretter – i motsatt fall vil periodevis innsats gi deg periodevise resultat, om i det hele tatt. Det kan ikke være verdt å periodevis «hate» for å kun oppnå et midlertidig resultat, fordi vanene dine ikke er holdbare nok til å oppnå et varig resultat.
Kroppen er tilpasningsdyktig, uten av/på brytere eller andre måter du kan tro den ikke «vil» samarbeide med din ønsketenkning.
I dag går det meste på automatikk, men når jeg får spørsmålet «hvis du skulle kose deg skikkelig, hva spiser du da?» svarer jeg «jeg har ikke noe behov for avstikkere, så det må nesten bli med det sosiale sammen med måltidet» og det er utrolig deilig. Å ikke ha stadige fristelser som jeg innbiller skal ødelegge for meg, for i realiteten er det kun tanken som ødelegger for deg. Om en endrer måten å tenke og forholde seg til de verktøyene en har (trening, kosthold, sosialt) vil en lettere kunne godta at ting tar tid og at resultatene kommer, fordi du har en kontinuerlig flyt som du ikke trenger eller ønsker å bryte ut av.
Da vil du også kunne bruke energien på de positive og oppløftende verdiene i livet som du mestrer, snarere enn å legge fokus på det du ikke får til.
For tre-fire år siden trodde jeg ikke det var mulig å ha det sånn, i dag er jeg veldig glad for å kunne avkrefte det.