Det er midt i juli, de fleste kundene mine har tatt sommerferie og da blir det så og si ferie på meg også.

Men når du våkner altfor tidlig og fordi du er sulten og allerede har skrevet dette blogginnlegget i hodet så er det bare en ting å gjøre – sende notater til seg selv på Facebook og publisere det på nettet.
En blogger vil jeg nok aldri bli, sammenlignet med de som faktisk blogger.
Sammenkoble Snapchat og Instagram, prate til mobilen og lage en seks-siders instastory mens du går på gata eller tar kollektivt om et tema som berører deg.
Nei, det kommer jeg nok ikke til å gjøre offentlig, enda. De som kjenner meg vet hva som har «skjedd siden sist», og de som ikke gjør det – her er en oppsummering

2015
Ærlig, er det så lenge siden jeg publiserte noe sist?! Men siden dette var i desember hopper jeg glatt videre.

2016
Jeg hadde rødt hår, samboer og fortsatt et mål om å stille i bodyfitness. Jeg fant ganske umiddelbart ut at nå hadde jeg stanget hodet i veggen såpass lenge uten noe særlig resultater, så jeg kastet ut både samboeren og fitnessdrømmen og begynte å både trene mer alternativt og utforske andre former for aktivitet.
Jeg tok mine første skritt i Nordmarka, som ble ganske mange mil og etterhvert noen overnattinger. Tur- og utelivet var velkommen som et alternativ, fantastisk – hvorfor hadde jeg ikke gjort dette før? Utover sommeren og høsten ble jeg mer gira på å «pushe km» så jeg kjøpte meg min første sykkel (som voksen), og ble ærlig talt stupforelska – er det lov å si?

Bare den første uka syklet jeg 20mil.
Min strukturerte trening gled gradvis over til mer prestasjonsrettet og valget falt på styrkeløft. Samtidig som jeg syklet turer og løp en og annen mil, så mange mil at jeg valgte å delta i mitt aller første løp. (haha)
Jeg kom inn på 56minutter og var dritfornøyd!

Jeg var så ufattelig glad for at jeg hadde fått hodet opp av sanden og endelig tillot meg å trene det jeg ville, ikke det som kroppsbygger- og fitnessindustrien sa man skulle for optimale resultater – for når sant skal sies fikk jeg ikke de optimale «money back guaratee» resultatene, selv etter 1.5år med lite billig og høy kompetansecoaching.
Bare så det er sagt.

2017
Jeg fortsatt der jeg slapp og med vinter og vår i Oslo kunne både sykkel og løpesesongen starte tidlig, nå hadde jeg jo i det minste blitt såppas varm i trøya.
Utover våren og sommeren ble det lange sykkelturer – noe litt vel lange.

2018

Jeg startet året med å debutere på plattingen i styrkeløft, og så fort jeg hadde tatt det siste løftet sto det bare en ting i hodet mitt – triatlon. Hva skjedde?

Før jul ble jeg med på et prosjekt der en skikkelig tøffing av en triatlet, mamma og personlig trener (for hest og mennesker) ville ha en gruppe debutanter til et triatlon – rettere sagt Østfold Triatlon som skulle finne sted 24juni ved Tunevannet i Sarpsborg. Man kunne velge mellom sprint eller normal/olympisk distanse, da valget mitt falt på sistnevnte som er 1500m svøm, 40km sykkel og 10km løp – en sprintdistanse er akkurat halvparten.
Gruppen besto av ulike ambisjons- og utgangsnivå, men jeg tør påstå jeg var den eneste (per da) som tenkte at dette skulle jeg gå all-in for.

Jeg gikk til innkjøp av sykkelrulle med wattmåler, fikk strukturert treningsprogram og så fort et ble bar asfalt merket jeg at syklingen hadde forbedret seg enormt – jeg hadde jo faktisk aldri «trent» sykling før, jeg var jo bare på tur jeg.
En annen ny ting jeg oppdaget var jo at jeg aldri hadde trent svømming heller – og første gangen jeg sto i svømmehallen på Domus Atletica med badedrakt, svømmebriller og badehette og skulle ta mine første crawltak klarte jeg nesten en halv bassenglengde (25m) før jeg heller fikk drukningsfornemmelser enn mestringsfølelse. Søren heller, jeg ga meg ikke!
Litt innspill og hjelp fra supertrenern kom meg lengre og lengre på vei, og plutselig svømte jeg 500m på 11-12minutter og målet om 1500m på en halvtime i konkurranse var et faktum.

Jeg innså at det nærmest seg utesesong for både svømming og sykling og ettersom jeg fikk blod på tann meldte jeg meg inn i Oslofjord Triatlonklubb for å lære mer om miljøet og idretten – samt en helårslisens «i tilfelle» jeg ønsket å melde meg på flere konkurranser samme sesong.

Oslofjord Triatlon arrangerer ikke bare fellestreningen seg imellom, men også treningskonkurranser – hvor fantastisk er ikke det!

Ettersom det fortsatt var is på vannet starter man sesong med duatlon, løp-sykkel-løp, og etter å ha nærmest gruet seg hele dagen til å møte opp som en skikkelig fersking blant alle erfarne og profesjonelle triatleter (trodde iallfall jeg) ga det meg en enorm mestringsfølelse da jeg løp i mål og ikke var sist – ikke minst ga det meg god erfaring til konkurranse. Utover våren og sommeren merket jeg at erfaringen fra disse treningene og et godt miljø i klubben gjorde meg langt tryggere og mer selvsikker i idretten.
Et ord om svømmingen samt et ironisk bilde av sånn jeg ofte føler meg ved start;

Utesvømming var nærmest som å lære meg å svømme på nytt, men med godt oppsyn fra klubbmedlemmer ble jeg raskt trygg i vannet og det tok meg bare tre ganger i åpent vann før jeg svømte tvers over Sognsvann, og tilbake helt på egenhånd.

Å trene med noen som er bedre enn deg selv er en ypperlig måte å pushe seg litt ekstra, samt dele erfaringer og få gode treningsøkter – en dag midt i juni fikk jeg med meg ei råtass fra klubben til en hard intervalløkt rundt Sognsvann, samt en svømmetur. Hun nevnte hun var litt spent på beina mtp en konkurranse hun skulle delta i dagen etter, fikk jeg blod på tann? Ja det gjorde jeg så absolutt.

Det var fortsatt ledige plasser og jeg meldte meg på den samme konkurransen (Tønsbergdysten som er en sprintdistanse) og ikke minst var jeg så heldig og fikk med meg et bra team i min ville spontanitet (da jeg er særdeles anti-spontan).


Jeg perset på 5km og tok tredjeplass.

Østfold triatlon, søndag 24juni
Den store dagen kom et par uker senere og her er en racerapport;

Jeg hadde på forhånd laget meg ulike mål for de ulike disiplinene
Målet mitt for svøm; 30min
Målet mitt for sykkel; 70min
Målet mitt for løp; 45-50min
Totalt 2t og 30-40min

Jeg ble litt bekymret da jeg våknet på fredag og var sår i halsen og skækk i formen, dette var en planlagt fridag på alle måter så det passet igrunn fint. Lørdagen var heldigvis halsen bedre med da hadde det forplantet seg til en klassisk forkjølelse, men de planlagte treningene gikk uten problem.
Uansett, søndagen kom og det var raceday.
Vannet var kaldt og jeg sleit endel i starten med å få «kontroll» så jeg vasa for mye i starten og byttet mellom bryst og crawl, først etter 400m var jeg avklimatisert. Jeg var i land på 33min, til tross.

Syklingen i starten var nokså iskald men gikk greit etter 6-7km. Jeg merket det bygget seg opp endel hold fra svømmingen da jeg må ha svelget en god del luft og det siste som fristet var å gølve nedpå med gels.
Ellers gikk syklingen strålende og jeg var inne på 1t 10min, akkurat det jeg hadde tenkt.

Før løp måtte jeg innom do for å få noe ut, det hjalp litt, men jeg løp med skikkelig oppblåst mage ca 4-5km. Jeg fortsatte å prøve å lufte det ut ved å gispe/rape og det løsnet litt først etter 7km – da jeg begynte å sette opp farten gikk også pulsen opp og det kom bare tilbake så jeg fortsatte de siste km med full gass med klutsjen inne, for å si det sånn
Likevel kom jeg inn på løp etter 45min 10sek og totaltiden 2t 37min

Neste gang; avklimatisering og mer næring!! (Jaaa jeg veit du sa det Vanja)
Totalt 79plass av 400 deltagere
Totalt av kjønn 9plass av 29damer i min distanse
Totalt i klassen 25-29år 2plass av 5

Veien videre:
Det er ikke å legge skjul på at jeg er en utstyrsnerd, og sykkelen jeg fikk låne av sjefen min på Energihuset med påmontert tempobøyle var jeg veldig motivert for å bytte ut i min egen temposykkel.
Som sagt, så gjort. Og rask hjelm, uten hale.

Jeg har meldt meg på et par konkurranser til, derav den første finner sted i Kristiansand 29juli der jeg skal delta i TriQuart Agegroup NM i Olympisk distanse.

Det mest ironiske et at «hadde jeg bare visst» så er jeg aldri så nærme meg selv som jeg noen gang har vært – jeg måtte bare ta en og annen omvei fordi jeg gjorde det jeg enten ble fortalt eller følte at jeg burde.

2012 vs 2018
Lik vekt, helt ulike fysiske og mentale kapasiteter.

Fortsettelse følger 🙂